Klokka er seks og jeg er snart klar for bingen..
Den hittil tøffeste dagen for min del.
Trilla avgårde halv ti.. Gjennom byen!! (oppskremt maxpuls alt fra start..)
Opp i militærområdet og vidre oppover...og oppover...og enda litt mer oppover.
Tok følge med en liten gjeng gale norske gubber som har en god del ok resultater på cv`n sin for å si det forsiktig.

Det som var igjen av bekymring etter gårsdagens gode økt forsvant i dag. Beina funka og jeg satt fint med opp den første kneika uten å slite meg ut. Veldig fornøyd på toppen... Så var det ned igjen da.. Ho ho.. Jada, kjører fortsatt som ei gammal tante nedover. Møkk.. Fikk en liten knekk..men tro på for å ta igjen. Det gikk jaggu fint det og gitt.
Neste stigning ble litt tøffere og jeg takka for aller første gang ja til en dytt i ryggen.. Litt nedtur, men veldig deilig.
Neste stigning ble enda litt værre.. 
Plutselig var vi bare 6 stk som kjørte sammen inn.. Det ble kanskje litt kjedelig å vente.. 
En tur på 14 mil, som for min del ble den oppturen jeg trengte.
Jeg føler jeg har skaffa meg noen hemmeligheter i låra som så smått begynner å vise seg i krefter jeg ikke har kjent på før..
I tilegg har den nye sykkelen min blitt min beste venn! Så lydig og grei...og atpåtil så pen. Kunne jo ikke blitt bedre i grunn.

Nå er det middag. Usikker på hva jeg skal i mårra. Ble ganske mye banning opp bakken i dag, så egentlig burde jeg vel skamme meg og holde hviledagen hellig, men sånn blir det neppe..

Stoooorkoser meg i sydenland.
Tusen takk, Mamma.