Feiga ut...

Jeg trakk meg fra den planlagte utetreninga i dag.. 21 minus da jeg kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke varmen og følte meg ikke sånn jeg hadde lyst til å føle meg. Var stressa som vanlig... men å løpe maxintervaller med en gjeng "superjoggere" hadde jeg ikke klart i dag. Hadde måtte løpe alene laaaangt bak i mørket og det tør jeg jo ikke heller..
Nei, det måtte bli innetrening på meg i dag.
Calle ba da om 5 drag på 8 min med ca 80-83% intensitet. Gikk fiiiint. Veldig gøy å trene med klokka, men nå har jeg lyst til å teste meg..jeg har aldri fått målt maxpuls, oksygenopptak, watt eller noe..
klokka er bare stilt inn på hva jeg ca tror og antar.. maxpulsen er stilt inn på det høyeste jeg har sett under trening.. Har jo egentlig ikke brukt klokka noe særlig før nå, så den er jo sikkert stilt feil.
Tar tak i det etter Gran Canaria turen, rekker det ikke før det.



Samma fotografen som sist..


..men like blid... (ops, har visst glømt å rydde til jul.. Flaks jeg ikke bryr meg så veldig..)



Ble bedt om å legge ut bilde av nybilen og jeg gjør som jeg får beskjed om jeg. Den er jo så fiiin og blå!

I går ville Henrik (7 år) fortelle meg noe.. vi satt i bilen og han ba meg skru av musikken.
"mamma, du er den heldigste jeg veit om"
Jeg lurte på hvorfor.. han ble flau og så ut av vinduet.. ville ikke se på meg.
Han fortsatte: "du er sykkeldronning du"
Jeg ble kjempeglad og fortalte alle gode ting jeg kunne komme på om han også..
Han stoppa meg og sa han ikke var helt ferdig.
"jeg veit at medaljen din ikke er av ekte gull, mamma, men du er dronninga selvom du...og når jeg blir stor skal jeg bli like flink som deg"

Er det rart jeg er motivert?