...og er fortsatt langt i fra frisk.
Veldig fint med gullunge-kos!
Som dere skjønner så valgte jeg å dra til Gran Canaria onsdag 5 januar.. jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle bli frisk..men hva skjedde?
Jeg ble i allefall ikke frisk!!
Varmen slo i mot oss og vi forta oss hit for å hente syklene våre med en gang vi landa. Sprett ny Cannondale er absolutt ikke å forakte assa.
Den første turen ble heldigvis en rolig tur langs kysten. Jeg forsto med en gang at dette kom til å bli en beintøff uke og at jeg helt klart ikke kom til å klare å holde følge med gutta.
Bestemte meg for å godta at jeg var syk og prøve å gjøre det beste ut av det...men det er ikke lett når hue vil og kroppen ikke får til.
Heldigvis er det vanskelig og ikke nyte dette.. Fantastisk følelse å sykle igjen. Blir aldri lei av det.
Gutta planla turens første langtur, men jeg var i tvil..
Våkna uten stemme og vondt i hodet..og jeg hadde faktisk ikke blitt overraska hvis de enorme mengdene med gørr som tøyt ut at hue hadde vært utstyrt med egen pust og puls..
Jeg bestemte meg for en rolig tur på egenhånd med laaav puls.
Sykla langs kysten igjen og inn mot Soria-dalen. Hadde veldig lyst til å ta fatt på bakken da jeg kom dit, men lot fornuften seire i håp om å bli fort frisk.
Ble en fin liten tur på to timer og resten av dagen på solsenga. Helt greit det også da, men..jeg ville jo aller helst sykle.
På fredag var stemmen fortsatt rusten og pusten var vel egentlig ganske elendig, men jeg lata som jeg var frisk nok til å bli med gutta på tur. Skulle ikke ut på noe voldsom tur, så jeg tenkte det var greit..og det ble en kjempefin dag, men fyttikatta jeg er glad jeg ikke sliter med astma eller lignende pustetrøbbel til vanlig. Veldig sltsomt å ikke få inn nok luft..
Turen gikk til Ayacata, via El Doctoral, noe som passa meg bra. Det var mye vind og jeg lå godt beskytta bak gutta hele veien langs kysten mot flyplassen.. Grua meg veldig til stigningene jeg visste kom, men så ble det slett ikke så ille..det tok faktisk lang tid før jeg måtte slippe og la gutta kjøre til toppen og det var ikke mange minuttene pause de fikk før jeg var oppe jeg og.. Hosta så jeg nesten datt av sykkelen hele veien bort til Ayacata, men hang på og kom fram!
Vi valgte å ta veien om Soriadalen ned igjen og der er det et parti med veeeeldig dårlig vei, så da fikk vi en punktering. Heldigvis for meg, for da fikk jeg godt forsprang på vei hjem. Morro å kjøre ned..
nei, nå juger jeg litt merker jeg. Kom vel egentlig fram til at jeg er litt sprengt som liker så godt å kjøre opp og at straffen for det er at jeg må ned. Jeg er faktisk livredd og tør ikke slippe meg helt..må flytte grenser og øve mer.
Fint for meg med litt "slappe" gutter som ikke ville sykle bort hele dagen. Lunch i bikini er helt greit syns jeg..
Lørdag ble det bare en tur langs kysten bort til Puerto Rico og tilbake. Passa meg bra. Jeg var i elendig form og hang såvidt med.
Burde sikkert liggi langt under dyna og blitt frisk, men sånn ble det ikke. I stede tok jeg en rolig tur til på ettermiddagen. Fint å sykle litt rolig helt alene og bare nyte sol og varme.. Litt smårusa på paracet og annet småsnusk jeg fikk tak i på et lokalt apotek, men klarte da å holde meg på sykkelen.
Søndag var det tid for toppen av øya og jeg klarte ikke la være å bli med. Gutta var veldig greie (eller litt slitne?) og tok det rolig sammen med meg. Hadde en kjempefin dag og kom meg opp selvom det var vondt og jeg tror jeg hosta på meg brudd både her og der oppå der. Fikk noen medlidende blikk av bilturistene, men stupte stolt ned til til Ayacata for lunch.
Hoster litt...
Mandag gikk turen langs den litt skumle kystveien til Mogan og opp derfra til Soria..og neeeeed til kysten igjen og hjem til solsenga. På vei ned fra Ayacata ble vi på søndag vitne til ting man som syklist helst ikke vil vite om. En motorsyklist hadde omkommet og vi ble stående en stund i kø mens de rydda på ulykkesstedet. En sånn hendelse gjør noe med meg og jeg blir nervøs, men forhåpentligvis også mer oppmerksom. Det går fort i svinga og det er desverre ikke alle som leier motorsykkel her som ser ut til å ha spesielt mye erfaring..
På grunn av elendig dårlig form måtte jeg droppe langturen på tirsdag og tok like godt den samme turen som på mandag en gang til.
Gutta skulle langt, men jeg fikk følge helt til Mogan.
Jeg hadde en fin og passe lang tur. Digger å kjøre sikk sakk oppover bakkene og lytte til ingenting.. helt stille.. bare å nyte sola og smerten i låra.
Så da ble det noen timer i sola denne dagen også.. Har vel så og si ikke sykkelskille, men jeg har fått mange rolige timer på sykkelen.(og enda flere timer på solsenga) selvom turen ble lagt i fra opptimal treningsmessig, så er jeg da i allefall blakk, brun og blid!
